cc-avstand – hvor tett rørene legges
cc står for senteravstand mellom rørene i sløyfen. Tettere rør gir normalt mer varme pr. kvadratmeter og lavere nødvendig vanntemperatur, men bruker mer rør. Tabellen viser cc-avstandene vi bruker i kalkulatoren vår, oppgitt i cm slik de heter der.
| cc-avstand | Rør pr. m² | Brukes typisk i |
|---|---|---|
| cc 10 (100 mm) | ca. 10 m | Våtrom – vår standard |
| cc 15 (150 mm) | ca. 6,7 m | Våtrom der cc 10 gir unødvendig mange kurser, og rom med stort varmetap |
| cc 20 (200 mm) | 5,0 m | Gangarealer, oppholdsrom i 2./3. etasje og løsninger med aluminiums-/slisseplater |
| cc 25 (250 mm) | 4,0 m | Oppholdsrom i støp – vår standard |
| cc 30 (300 mm) | ca. 3,3 m | Rom med lavt varmebehov og store flater |
Våtrom legges tettest fordi komfortkravet på gulvet normalt er høyere enn varmebehovet alene skulle tilsi. Vi bruker cc 10 som standard på bad, og øker ikke over cc 15 der senteravstanden justeres for å unngå en ekstra kurs. cc-avstand kan overstyres pr. rom når prosjektet tilsier det.
Rørdimensjon og sløyfelengde
- 16 mm: standard i bolig. Vi regner normalt maks 90 meter pr. sløyfe, inkludert tilførselen fram til fordeleren.
- 20 mm: kan brukes der større flater skal dekkes med færre kurser. Normalt maks 120 meter pr. sløyfe. Vi bruker det ikke i våtrom, der tett legging og fleksibilitet betyr mer enn lengde.
Sløyfen er alltid en lukket krets: den går fra fordeleren, ut i rommet og tilbake til fordeleren. Derfor må tilførselen regnes inn i den maksimale lengden – ikke bare rørene som ligger i selve rommet.
Slik regnes antall kurser
- Rørmengde i rommet = areal × meter pr. m² for valgt cc-avstand.
- Legg til tilførsel fra fordelerskapet til rommet, tur og retur.
- Del på maks sløyfelengde for rørdimensjonen, og rund opp.
- Fordel meterne jevnt mellom kursene, slik at ingen sløyfe blir vesentlig lengre enn de andre.
Store rom deles altså i flere kurser. Det er ikke bare et lengdekrav: like lange sløyfer gjør innreguleringen enklere og gir normalt jevnere gulvtemperatur.
Fordelerskap og plassering
Skapet plasseres mest mulig sentralt i etasjen for å holde tilførselslengdene nede. Vi regner normalt 14 kurser som praktisk maksimum pr. skap. Trengs det flere, fyller vi opp skapet i nederste etasje først og setter et tilleggsskap i etasjen over – slik at fordelingen følger byggets fysikk og ikke bare regnearket. Hver etasje og hver boenhet får sin egen oversikt i prosjekteringen. Endelig plassering avklares på bygget med ansvarlig rørlegger.
Termostater og styring
Hvert rom eller hver sone får normalt en termostat som styrer aktuatorene på fordeleren. Trådløse termostater er vanligst, men i bygg med tykke betongdekker eller mye armering kan signalet bli dårlig. Da anbefaler vi trådbaserte termostater – det bør avklares før montering, ikke etterpå.
Det du får fra oss
Vi leverer sløyfetegning pr. etasje og boenhet, kursoversikt med lengder, komplett materiellliste og FDV-dokumentasjon. Beregningene gjøres normalt ut fra plantegning, og er et foreløpig grunnlag som må kvalitetssikres mot faktiske forhold på bygget. Endelig dimensjonering, pris og montering avklares i tilbudet og av ansvarlig rørlegger, som også står for innregulering av anlegget.