Slik virker anlegget
Under bakken holder fjellet en nokså stabil temperatur hele året. Det bores en energibrønn, og ned i brønnen senkes en kollektorslange med frostsikret væske. Væsken sirkulerer, tar opp varme fra berget og leverer den til bergvarmepumpen inne. Pumpen løfter temperaturen til det varmeanlegget trenger, og fordeler varmen til gulvvarmen og til varmtvannsberederen.
Fordi kilden er stabil, faller ikke ytelsen når det blir kaldt ute – i motsetning til luft til vann. Det gir jevn drift også i de periodene du trenger varmen mest.
Dimensjonering
- Effektbehov. Beregnes ut fra areal, isolasjonsnivå og dimensjonerende utetemperatur. Pumpen dekker vanligvis mesteparten av effektbehovet, mens en elkolbe tar spisslast.
- Brønndybde. Bestemmes av effektbehov, bergart, grunnvann og hvor mye energi som skal hentes over et år. Alle dybder og priser oppgitt før boring er estimat.
- Plassering. Brønnen må kunne bores med rigg, og det er avstandskrav til nabobrønner, bygg og ledninger. Boring krever melding til kommunen og registrering i grunnvannsdatabasen.
- Buffertank. En akkumulatortank gir jevnere drift og færre start/stopp på pumpen.
Når lønner bergvarme seg?
Bergvarme gir best regnestykke når varmebehovet er stort og jevnt: større eneboliger, hus med høyt tappevannsforbruk, flermannsboliger og næringsbygg. Jo flere kilowattimer du bruker i året, jo raskere betaler den høyere investeringen seg tilbake. I små, godt isolerte boliger med lavt varmebehov gir luft til vann ofte bedre totaløkonomi.
Andre fordeler: ingen utedel som lager lyd eller tar plass i hagen, lang levetid på brønn og kollektor, og mulighet for frikjøling om sommeren.
Slik går vi frem
Vi beregner varmebehov og dimensjonerer varmepumpe, varmesentral og vannbårent anlegg ut fra plantegningen. Boring utføres av brønnborer, og vi oppgir estimat på boring i tilbudet slik at du ser totalen. Endelig kostnad for brønnen fastsettes av brønnborer etter befaring.