Slik regner du
Driftskostnaden består normalt av tre størrelser:
- Energibehov til oppvarming og tappevann (kWh pr. år). Dette kommer fra energiberegningen for boligen, eller fra faktisk forbruk hvis huset står fra før.
- Årsvirkningsgrad på varmekilden (SCOP). Elkjel regnes som 1,0. En varmepumpe har et tall over 1 som avhenger av modell, klima, framløpstemperatur og bruk av spisslast.
- Strømpris inkludert nettleie, avgifter og eventuell strømstøtte.
Strømforbruk = energibehov ÷ årsvirkningsgrad. Kostnad = strømforbruk × strømpris.
Regneeksempel
Eksempelet under er en illustrasjon av regnestykket, ikke et estimat for din bolig. Forutsetning: et samlet varmebehov på 15 000 kWh i året til oppvarming og tappevann. Tallene viser strømforbruket til varmeproduksjon – ikke husholdningsstrøm som lys, komfyr og elbil.
| Varmekilde | Årsvirkningsgrad (eksempel) | Strøm til varme pr. år |
|---|---|---|
| Elkjel / panelovner | 1,0 | 15 000 kWh |
| Luft til vann | 3,0 | ca. 5 000 kWh |
| Bergvarme | 3,8 | ca. 3 950 kWh |
Virkningsgradene over er eksempelverdier brukt for å vise regnestykket, og er ikke lovede ytelser. Faktisk SCOP avhenger av modell, klimasone, framløpstemperatur og hvor mye spisslast som brukes. Bruk produsentens tall for det anlegget du faktisk vurderer.
Dette påvirker forbruket mest
- Framløpstemperatur. Lavere framløp bedrer normalt virkningsgraden. Gulvvarme med riktig cc-avstand kan klare seg med lav temperatur.
- Innregulering. Kurser som ikke er innregulert kan gi ujevn varme, og da skrus gjerne hele anlegget opp for å kompensere.
- Spisslast. Hvor stor del av året elkolben må inn påvirker hvor nær du kommer den oppgitte virkningsgraden.
- Tappevann. I nye boliger utgjør varmtvann normalt en betydelig del av totalen, og berederdrift har lavere virkningsgrad enn gulvvarme fordi temperaturen må være høyere.
- Nattsenking. På et tregt gulvvarmeanlegg gir dyp nattsenking sjelden gevinst – jevn drift er som regel både rimeligere og mer behagelig.
Vil du ha tall for din bolig?
Send inn plantegningen. Vi beregner varmebehovet rom for rom og kan sette opp en beregnet driftskostnad for de aktuelle varmekildene sammen med tilbudet. Slike tall er beregninger basert på oppgitte forutsetninger, ikke garanterte besparelser, og beregninger fra plantegning må kvalitetssikres mot faktiske forhold på bygget.