Slik regner du
Driftskostnaden består av tre størrelser:
- Energibehov til oppvarming og tappevann (kWh pr. år). Dette kommer fra energiberegningen for boligen, eller fra faktisk forbruk hvis huset står fra før.
- Årsvirkningsgrad på varmekilden (SCOP). Elkjel har 1,0. En varmepumpe har et tall over 1 som avhenger av modell, klima og framløpstemperatur.
- Strømpris inkludert nettleie, avgifter og eventuell strømstøtte.
Strømforbruk = energibehov ÷ årsvirkningsgrad. Kostnad = strømforbruk × strømpris.
Regneeksempel
Forutsetninger: en bolig med et samlet varmebehov på 15 000 kWh i året til oppvarming og tappevann. Tallene under viser strømforbruket til varmeproduksjon – ikke husholdningsstrøm som lys, komfyr og elbil.
| Varmekilde | Årsvirkningsgrad | Strøm til varme pr. år |
|---|---|---|
| Elkjel / panelovner | 1,0 | 15 000 kWh |
| Luft til vann | 3,0 | ca. 5 000 kWh |
| Bergvarme | 3,8 | ca. 3 950 kWh |
Virkningsgradene over er eksempelverdier brukt for å vise regnestykket. Faktisk SCOP avhenger av modell, klimasone, framløpstemperatur og hvor mye spisslast som brukes. Bruk produsentens tall for det anlegget du faktisk vurderer.
Dette påvirker forbruket mest
- Framløpstemperatur. Hver grad lavere framløp bedrer virkningsgraden. Gulvvarme med riktig cc-avstand klarer seg med lav temperatur.
- Innregulering. Kurser som ikke er innregulert gir ujevn varme, og da skrus hele anlegget opp for å kompensere.
- Spisslast. Hvor stor del av året elkolben må inn avgjør hvor nær du kommer den oppgitte virkningsgraden.
- Tappevann. I nye boliger utgjør varmtvann en betydelig del av totalen, og berederdrift har lavere virkningsgrad enn gulvvarme fordi temperaturen må være høyere.
- Nattsenking. På et tregt gulvvarmeanlegg gir dyp nattsenking sjelden gevinst – jevn drift er som regel både billigere og mer behagelig.
Vil du ha tall for din bolig?
Send inn plantegningen. Vi beregner varmebehovet rom for rom og kan sette opp forventet driftskostnad for de aktuelle varmekildene sammen med tilbudet.