Hva gulvvarmesentralen gjør
Varmekilden – varmepumpe, fjernvarme eller elkjel – lager varmt vann. Gulvvarme skal normalt ikke ha den temperaturen direkte: gulvet kjøres typisk på 30–40 °C turtemperatur, avhengig av prosjektet. Gulvvarmesentralen blander derfor ned vannet til riktig temperatur, sørger for at det sirkulerer med riktig mengde, holder trykket stabilt og har sikkerhetsutstyr for anlegget.
I praksis er sentralen det du ellers måtte satt sammen av løse deler på veggen. Fordi den er ferdig montert og trykktestet på verksted, kan monteringen på bygget gå raskere og risikoen for feilkoblinger bli mindre.
Dette inneholder en komplett sentral
- Sirkulasjonspumpe som driver vannet rundt i sløyfene.
- Shunt eller blandeventil som holder turtemperaturen nede på gulvvarmenivå.
- Ekspansjonskar som tar opp volumendringen når vannet varmes opp.
- Sikkerhetsventil og manometer for trykk og sikkerhet.
- Avstengingsventiler og påfyllingspunkt for service og etterfylling.
- Styring for varmekilde, pumpe og eventuelt varmtvann.
- Fordeler med innreguleringsventiler og aktuatorer – integrert i høyt kabinett eller montert i eget fordelerskap.
Hva som faktisk inngår, framgår av den enkelte modellen og av tilbudet.
Hvilken størrelse trenger du?
Størrelsen styres normalt av tre ting: oppvarmet areal, antall kurser og hvilken varmekilde som skal kobles til. En leilighet på 60–90 m² klarer seg som regel med en kompakt sentral og én fordeler. En enebolig over to plan trenger normalt større vannmengde, flere kurser og ofte to fordelere. Endelig valg avhenger av prosjektet.
- Leilighet og små rekkehus: kompakt sentral, ofte tilkoblet felles varmesentral eller liten luft-vann.
- Enebolig og tomannsbolig: full sentral med varmtvannsberedning, klargjort for luft-vann eller bergvarme.
- Bolig over to plan: full sentral med høyt kabinett, eller sentral pluss egen fordeler i andre etasje.
Sentral pr. boenhet eller felles sentral?
I leilighetsbygg og rekkehus finnes begge løsninger. Egen sentral pr. boenhet kan gi individuell måling, enklere fakturering og at hver beboer styrer sitt eget anlegg. Felles sentral med undersentraler kan lønne seg når byggeier uansett drifter en varmepumpe eller fjernvarme sentralt. Valget påvirker både investering og hvordan energien avregnes, og bør avklares tidlig i prosjektet.
Vanlige feil vi ser
- Sentralen plasseres helt ytterst i boligen, slik at rørlengdene og trykktapet blir unødvendig store.
- For få kurser i forhold til areal, som kan gi ujevn varme og høyere turtemperatur enn nødvendig.
- Det settes av for lite plass i teknisk rom, slik at service blir tungvint.
- Varmekilden velges til slutt, etter at sentralen allerede er bestilt.
Slik gjør vi det
Send inn plantegningen, så beregner vi varmebehov, antall kurser, rørmengde og hvilken sentral som kan passe. Beregninger fra plantegning er et foreløpig grunnlag som må kvalitetssikres mot faktiske forhold på bygget. Du får et spesifisert tilbud med sentral, fordeler, rør, termostater og øvrig materiell, og dokumentasjon ved levering. Endelig dimensjonering, pris og montering avklares i tilbudet og av ansvarlig rørlegger.
